2015-09-01 Norge mot en stat 1130-1350

Borgerkrigstiden
Utløst av Sigurd Jorsalfars død

Bakgrunn

• tronfølgeordningen gjorde at flere sønner kjempet om kongedømmet
• kirken hadde styrket kongedømmet og legitimert kongen som landets øverste hersker
• bortfall av inntekter pga slutt på vikingferdene
  • tidligere ekstern aggresjon rettes nå internt
• landsdeler står fremdeles mot hverandre
  • strid mellom stormenn og høvdingfraksjoner
  • stormennene som ikke får ombudsmannstillinger støtter deretter andre konkurrerende kongsemner
• synet om rask befolkningsvekst og godsdannelse er blitt avvist av moderne historikere

Borgerkrigstiden er en vedvarende konflikt mellom kongssønner på 11-1200-tallet om hvem som skulle overta tronen.

• Etter Sigurd Jorsalfars død blir hans bror Harald Gille og hans sønn, Magnus Sigurdsson begge konger.
• Harald ønsker å kvitte seg med Magnus og får ham i 1134 gjeldet, fothogd, blindet og satt i kloster.
• I 1136 krever Sigurd Slembe kongsmakt etter å ha drept Harald.
  • Kravet fører ikke frem
• Haralds sønner, Sigurd Munn, Inge Krokrygg og Øystein Harldsson deler makten.
• På 1150-tallet dreper Inge sine brødre i slag.
  • Striden mellom brødrene har ført til varige partidannelser
    • Inge har støtte i Viken og på Vestlandet
    • Sigurd og Øystein hadde støtte i Opplandene og i Trøndelag
• Inge blir senere drept i kamp mot sin nevø Håkon Herdebreis menn i 1161
• Erling Skakke hevner Inge og innsetter sin sønn Magnus som ny konge (dattersønn av Sigurd Jorsalfar)

Kirkelig reformbevegelse

Cistercienserne ble grunnlagt på 1100-tallet i Cluny

• ønsket kirkelig selvåderett
  • Kirken skulle utnevne egne biskoper osv
  • Libertas ecclesiae
• Bevegelsen ble støttet av paven
• Sølibat - pietisme
• Full råderett over kirkens eiendommer
• Domsrett mot geistlige og i kristenrettssaker
• Paven splitter opp Norden i egne erkebispedømmer.
• Norge får sete i Nidaros som også hersker over Vesterhavsøyene
• Kirken får igjennom de fleste av sine krav
• Magnus Erlingsson blir den første kronede konge i 1163 eller 64
• Han innfører den første kronfølgeloven
  • enekongedømme
  • førstefødtes rett (ektefødt)
• Magnus har bred støtte i folket og blandt stormenn
  • Birkebeinerflokken i opposisjon
    • Trøndelag, Opplandene, Telemark og grensetraktene på Østlandet

Kong Sverre Sigurdsson

• Kommer til Norge i 1176 og beseirer Kong Magnus’ lendemenn i Trøndelag i 1177
• Dreper Erling Skakke i slaget på Kalvskinnet i 1179
• Sverre foreslår riksdeling i 1180, men Magnus avslår.
• Magnus Erlingsson blir drept i slaget ved Fimreite i 1184, og Sverre blir enekonge.
• Svært dyktig militær strateg
  • Små, mobile enheter i kontrast til Svinefylking som var vanlig taktikk
  • Red bak sine styrker i krig
  • Hadde en fungerende etteretningstjeneste

Striden mot Kirken

• Sverre kommer i konflikt med kirken pga striden med Magnus og Erlin
  • Altså at han reiste et tronkrav mot en kronet konge
• Avviser mange av kirkens krav
  • Ville ikke la kirken utnvne egne biskoper eller ha full domsrett
• Sverre ønsket å bli kronet for å få kirkens velsignelse
  • Erkebiskopen flykter til  Lund i 1190 og tar med seg mange viktige biskoper
  • Sverre blir kronet av nyinsatte biskoper i Norge i 1194
    • Sverre blir lyst i bann av paven
• Det var en kontinuerlig kamp om kongedømmet i Norge fra 1185-1202
  • Etterhvert fikk man nesten likeverdige parter
  • Sønnene til Magnus gikk inn i det gamle Ingepartiet og kaller seg Baglerne
• Sverre dør i 1202
• Håkon Sverreson inngår forlik med kirken og får dens velsignelse

Slutten på Borgerkrigen

• Det ble riksdeling mellom Baglerne og Birkebeinerne

• Endelig fred kom først i 1217

  • Håkon Håkonsson insatt som konge (men var uektefødt)
    • Men samtidig blir Skule Jarl, bror til Inge, riksstyrer og Jarl (svært mektig)
  • Kirken godtok kongsretten hans først i 1223 etter jernbyrd

• I 1227 er den siste opprørsflokken slått ned (ribbungene)

• Skule Jarl gjør opprør mot HH i 1239 og ble slått i Oslo i 1240.

  • Skule blir funnet av HHs menn i et kloster i Trøndelag hvor han blir drept. Dette er svært kontroversielt pga kirkefreden.

Hvorfor opphørte innbyrdeskrigene?

• Mange stormenn og slekter dør ut
  • færre konkurrenter om kongedømmets ressurser
• Kongemakten ble styrket
• Charles Tillie: Krig skaper stater
  • Legitimerer skattelegging og en stor hær
• Leidangsskatten: de årene leidangen ikke ble kalt ut måtte bøndene likevel stille med den samme provianten som en skatt
• Samling av Birkebeiner og Bagleraristokratiet

Konsekvenser

• Personskifte i aristokratiet.
• Tjenestearistokrati. Nye menn som var sterkere knyttet til kongen
• sysselmannen ble et nytt embete med utvidete funksjoner
• Lagmannen ga opprinnelig råd til tinget men ble raskt en ren dommer

Styrkingen av kongedømmet

• Kroning av Håkon Håkonsson i 1247 uten å måtte gi betydelige innrømmelser til kirken

• 1260: automatisk arvekongedømme av Guds nåde. Det var et embete fra Gud

• Eirik Magnusson gjør opprør mot Kirken i 1280

• Ekspansiv utenrikspolitikk

  • I 1260-årene kan Norge ta makten i Danmark
  • Kongen ønsker å ta over Halland og sette avgifter på Sildefisket
  • Norge styrer Halland i flere perioder men det er et omstridt område
  • Danmark-Sverige driver Norge tilbake
  • Norge kaller ut leidang og gjør gjentatte forsøk på å ta tilbake Halland
    • Alt dette førte til en tro på egen makt og styrke

Ble Norge en stat før 1319?

• Til en viss grad, man kunne se tendensene av en stat
• Kongen hadde en stor grad av voldsmonopol
  • Men partene og lokalsamfunnene gjorde ofte opp seg i mellom bortsett fra i drapssaker
• Mange stormenn og biskoper hadde egne hærstyrker
  • disse var svært viktige for kongen i krig, men kunne også brukes som pressmiddel av eierne
    • kunne også i ytterste konsekvens brukes mot kongen
• Kongen etablerer/får
  • administrasjon
  • fast skatt
  • bøter
  • blir lovgiver og dommer
  • leidang
  • men
    • mye lokalt selvstyre
    • må fremdeles reise rundt (ambulerende kongedømme)
• I 1274 skriver Magnus Lagabøte Landsloven
  • Rex Justus – den rettferdige konge: prinsipp som setter seg i hodene til befolkningen
• Etter 1280 slutter kongen å kalle inn riksmøter. Tar beslutningene selv med rådgivere -> sentralisering

Hirden

• 1200-tallet: riksomfattende organisasjon for det verdslige aristokratiet

• både bordfaste og ikke bordfaste medlemmer

• egne møter

• egne domstoler

• skattefrihet

• kongens vern

• beskyttelse fra andre hirdmenn

• Også bønder kunne være hirdmenn, men det var mer vanlig blant stormenn og adel

• Etter en stund fikk man heller riddere og væpnere og en utvikling mot et riddervesen

![[_resources/Norge-mot-en-stat.ppt]]